dumme dumme følelser

Livet er for kort til å angre på noe. For kort til å la ting forbli usagt, og for å dvele over det som hører fortiden til.

Savn er en vond følelse, men ikke i nærheten så vond som feighet...
Hvor vanskelig kan det være? Jeg har så lyst å få det ut. Ja jeg savner deg... men jeg er for feig til å tørre å si eller gjøre noe med det. Hva er det verste som kan skje..?

Avvisning, er vell ikke det verste i livet? hva med å gå i flere år, kanskje ett helt liv uten å fortelle hva man føler?

Ikke vet jeg... jeg hat vist mistet helt balansen i livet.  Iallefall er det slik det føles. Det er ingenting som virker så skremmende på meg, som at en fyr viser interesse for meg...
Det er totalt latterlig, jeg vet.. men jeg kan ikke noe for det. Ikke vet jeg hva som feiler meg.. Jeg mener.. SÅ brent har jeg da ikke blitt? eller?

I såfall er det virkelig på tide å komme over det og pelle seg videre i livet... ikke sant?

Livet er ikke enkelt å forstå seg på, jo mer man prøver, jo mer forvirret blir jeg... så jeg bare blir i sengen resten av denne helgen... (and so I did)

..gi slipp heter det vist...



Forrest Gump-sangen er forresten helt fantastisk <3 sitter i sengen å hører på den mens jeg skriver.