det er iallefall det de sier... Tiden aleine leger nok få sår syns jeg..
Jeg har funnet ut at man må nok ta i noe harde tak selv, for at sår skal leges, og vonde minner glemmes
slik at man kan fortsette å leve og gå videre med livet sitt.
Det er vanskelig å kutte all kontakt med noen du bryr deg om, og faktisk stå på den avgjørelsen helt uten en eneste liten glipp (fylla gjør jo det ekstra vanskelig å ligge unna mobilen).. Men når man først har klart det en tid, gikk det faktisk opp for meg at jeg tenker litt mindre på det hver dag...
Nå er ting helt greit.. Det føles som om jeg er nærmere 0 enn på lenge. Altså ingen følelser, og ingen forelskelser for noen som helst.. Gud som jeg gleder meg til å være helt nøytralisert på 0 igjen!
Gjett om jeg har lært!... Helt til neste gang... ;)
natti
torsdag 25. november 2010
søndag 21. november 2010
En ny helg, slått rått ihjel...
Enda en helg er forbi, og julen nærmer seg med sjumilstøvler på!
Hadde en fin kveld på byen i går. Og i dag satt jeg å gikk gjennom gamle bilder. Kvelden i går, og bilder av gamle flammer har tvunget meg til å innse nøyaktig hvor ensomt det er å være den eneste i venninneflokken som bor helt aleine...
Jeg trives i den nye jobben min, ja faktisk så godt at jeg trives bedre i jobb, enn hva jeg trives med fritiden min. Dette har ballet så pass å seg at jeg jobber omtrent døgnet rundt...
Gammel vane, vond og venne.. Så her er jeg, i den lile stuen min, og blir mer og mer inngrodd, i en alder av 25...
jaja, ett nytt deprimerende innlegg fra ett Blåbær på villspor i blåbærskogen.. Men det er jo det denne siden skal være for.. Tåpelige, ynkelige, "stakkarsmeg" tanker. Slik at man får det ut av hodet og lager mer plass til "Happy thoughts'ene" ;)
God natt da ;)
Hadde en fin kveld på byen i går. Og i dag satt jeg å gikk gjennom gamle bilder. Kvelden i går, og bilder av gamle flammer har tvunget meg til å innse nøyaktig hvor ensomt det er å være den eneste i venninneflokken som bor helt aleine...
Jeg trives i den nye jobben min, ja faktisk så godt at jeg trives bedre i jobb, enn hva jeg trives med fritiden min. Dette har ballet så pass å seg at jeg jobber omtrent døgnet rundt...
Gammel vane, vond og venne.. Så her er jeg, i den lile stuen min, og blir mer og mer inngrodd, i en alder av 25...
jaja, ett nytt deprimerende innlegg fra ett Blåbær på villspor i blåbærskogen.. Men det er jo det denne siden skal være for.. Tåpelige, ynkelige, "stakkarsmeg" tanker. Slik at man får det ut av hodet og lager mer plass til "Happy thoughts'ene" ;)
God natt da ;)
onsdag 17. november 2010
Tante Peppermø?
Høsten er kommet, og er nesten forbi, og vinteren dunker hardt på ruten med en iskald vindneve.. Og her sitter jeg i sofakroken og funderer over mine små bagateller i livet.
Jeg har forsåvidt begynt å falle til ro med tanken om at jeg mest sannsynlig kommer til å bli en sånn gammel tante i ett krinkelkrok hus, slik jeg har spøkt med i noen år nå. Forskjellen fra før og nå, er at jeg ser mer alvor i det, og mindre spøk.
Innimellom er jeg fryktelig lei av å bo aleine, og bare være en om alt. Eller ikke bare innimellom, er veldig lei av å bare være en til middag, en i sofa kroken, en i sengen, gå å legge seg aleine og stå opp aleine. Og ikke minst er jeg lei av å komme hjem til tomt hus hver dag.
Men det er her den "gamel tante-greien i krinkelkrokhus" kommer inn...
Jeg er jo helt ubrukelig på mannefronten. Ingenting er interessant nok, og er det litt interessant tar jeg beina på nakken og stikker. Er det en veldig interesant kar, så kan jeg bare legge det på hyllen, for han har jeg ikke sjans på... sånn er det, og da blir man gammel tante i krinkelkrok hus til slutt... ;)
I tillegg har jeg en egen evne til å henge meg opp i gamle flammer, og ikke komme over og videre. Men det er jo slik ar jeg vet hva jeg vil ha, og følelsene forsvinner ikke, selv om de ikke blir gjengjeldt... I hvertfall ikke hos meg...
Sååå.. enda en grunn til at jeg endr opp som "Tante Peppermø"...
Jeg lar meg for all del ikke stresse med det, tanken har merkelig nok sunket godt på plass hos meg, og er hverken skrekkingytende eller uspiselig, bare litt sørgelig kanskje ;) Og jeg har heller ikke behov for å forhaste meg av den grunn.
... det jeg egentlig sier, er at det hadde vært fint å være to i blant... :)
Jeg har forsåvidt begynt å falle til ro med tanken om at jeg mest sannsynlig kommer til å bli en sånn gammel tante i ett krinkelkrok hus, slik jeg har spøkt med i noen år nå. Forskjellen fra før og nå, er at jeg ser mer alvor i det, og mindre spøk.
Innimellom er jeg fryktelig lei av å bo aleine, og bare være en om alt. Eller ikke bare innimellom, er veldig lei av å bare være en til middag, en i sofa kroken, en i sengen, gå å legge seg aleine og stå opp aleine. Og ikke minst er jeg lei av å komme hjem til tomt hus hver dag.
Men det er her den "gamel tante-greien i krinkelkrokhus" kommer inn...
Jeg er jo helt ubrukelig på mannefronten. Ingenting er interessant nok, og er det litt interessant tar jeg beina på nakken og stikker. Er det en veldig interesant kar, så kan jeg bare legge det på hyllen, for han har jeg ikke sjans på... sånn er det, og da blir man gammel tante i krinkelkrok hus til slutt... ;)
I tillegg har jeg en egen evne til å henge meg opp i gamle flammer, og ikke komme over og videre. Men det er jo slik ar jeg vet hva jeg vil ha, og følelsene forsvinner ikke, selv om de ikke blir gjengjeldt... I hvertfall ikke hos meg...
Sååå.. enda en grunn til at jeg endr opp som "Tante Peppermø"...
Jeg lar meg for all del ikke stresse med det, tanken har merkelig nok sunket godt på plass hos meg, og er hverken skrekkingytende eller uspiselig, bare litt sørgelig kanskje ;) Og jeg har heller ikke behov for å forhaste meg av den grunn.
... det jeg egentlig sier, er at det hadde vært fint å være to i blant... :)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
