Skremmende perspektiv på tingene...

De siste dagene har vært helt ubeskrivelige... Jeg vet ikke engang hvordan jeg kan beskrive hvordan jeg har det...
Pappa har vært syk i 4 år nå, men det siste halvannet året har han vært ganske bra, og jeg har endelig senket garden, er mindre på vakt, og tenker mindre og mindre på at neste anrop på telefonen min er en beskjed om at noe er galt.
Men de siste dagene har pappa vært fryktelig dårlig, og i går natt kom det fryktede anropet... Ambulansen var på vei, og vi skyndtet oss avgårde til Sykehuset.

Vi vet ikke hva som er galt, legene vet ingenting, og de forteller oss fryktelig lite, de bare pumper oss for informasjon.

I tillegg pratet jeg med en kompis idag, som fortalte meg at han mistet faren sin for ett par dager siden! Ting skjer så fort. Alt kan være bra ene dagen, mens dagen etter er de borte, for alltid!
Også syter jeg over noen dumme gutter...
Jeg fikk meg en skikkelig "wakeupcall" idag etter å ha pratet med kompisen min! Jeg har så vondt av kompisen min! Tenk å miste noen i nærmeste familie... Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten min far (eller noen av de andre i familien for den del)...

Det setter virkelig ting i perspektiv, gjør det ikke...?

Ha ha ha! Jeg ler av meg selv!

Leste akkurat mitt forrige blogg innlegg... Slik det står der har jeg fått opp øynene, slengt naiviteten til sides, tatt beina fatt og løpt som en liten miniatyrjævel laaangt bort fra denne duden.. Klart eg har det!! *pettpett* *klapp på skulderen* Flink!


Ha ha ha ha ha!

åneida du.. DER tok du feil.. jeg og forresten...!!!!


Jeg har fremdeles ikke lært en døyt jeg... Dumme dumme dumme!!! Duden tekster, og jeg stiller...
Nå er jeg blitt advart, og fortalt at dette ikke er en grei dude.. såååå.. forhåpentligvis lærer jeg sakte men sikkert nå og ligger unna...

Kunne laget ett ganske bra veddemål på dette.. ha ha ha ha!

Jeg er en skikkelig ubrukelig ting til tider... hvertfall for min egen del er jeg ubrukelig!