du vet aldri...

Du vet aldri hvilken vending livet plutselig kan ta... Derfor er det grusomt å vite at man har mennesker, gamle venner, der ute som man har noe uoppgjort med. Den følelsen er vond. Selv om jeg har all rett til å være sint eller skuffet over dem, så gjør det ikke ting mindre vondt...
 Men er ikke alltid din jobb å ordne opp i saker, noen ganger er det den andre parten som må få tid til å tenke over verdien av vennskapet, og velge å komme til deg, eller ikke...

Men jeg liker ikke å ha det slik, tenk om noe galt skjer? Og ting forblir uoppgjort..

Derfor sier jeg; Utsett ikke det du kan gjøre i dag til i morgen... 

forlat aldri noen du er glad i sinne... 

Og gå aldri å legg deg sint...

Hvem som uttalte disse uttrykkene første gang, vet jeg ikke, men en ting vet jeg og det er at det er kloke ord!

In need of my happythoughts!

Det er utrolig hvordan ting kan forandre seg og skifte bare i løpet av sekunder! Ene øyenblikket er ting helt på stell, i neste øyenblikk er alt gale! Livet er rett og slett urettferdig!!


Humøret er en av de tingene som skifter lettest hos meg, noen dager værre enn andre.. Men idag er en sånn dag der humøret mitt treffer bakken som ett slakt strikkhopp, før det svever opp igjen, for så å deise i bakken gjentatte ganger.

Dagen begynte supert den... og fortsatte like bra! Humøret var på topp og alt flott... Men så bare daler humøret, eller.. det daler ikke.. det smeller rett i bakken så steinspruten står.. For deg, en fille ting, men for meg er det ødeleggende, det klarer å ta fra meg en hver livsglede på sekunder! Men så går det over og livet går videre... Men den tiden det varer, er... vell rett og slett ubeskrivelig kjip...
Neida, jeg lider ikke av depresjoner, men det er bare det at noen småting kan få humøret til å skli så utrolig ut til tider! Og noen ganger går det bare ikke an å styre det med "happythoughts", sånn er det bare... Og jeg tror egentlig at det her helt normalt.

Jeg er ikke sint, trist eller likegyldig.. bare skikkelig lei idag... rart egentlig...
Tror jeg går å legger meg, forhåpentligvis våkner jeg med bedre humør i morgen :)

Å ikke vite selv?

Hvem vet da, om jeg ikke vet selv??
Sitter å grubbler litt slik jeg ofte gjør når jeg ikke får sove om natten, noe jeg også ofte ikke får...
Tenker litt på denne fyren jeg preiket om sist... Jeg tror egentlig fremdeles at jeg ikke bryr meg noe særlig... Men likevell, så er det liksom noe der..en ting.. Og ikke vet jeg hva den tingen er...
Mest sannsynlig så er nok den tingen bare meg som finner fyren mer interessant fordi... vel fordi jeg ikke har hørt noe fra han.. Silly me..

Det hjelper virkelig å skrive her, for plutselig innså jeg det.. selv om jeg ikke vet selv hva jeg tenker og føler.. Så skjønte jeg mye annet nå...


"For a moment there... I thought... 
...but hey...
what å silly thought..."

Hva ser du i speilet?

En venninne siterte ett dikt av en eller annen smart fyr i dag...
Ordrett husker jeg ikke, men det gikk ut på dette:

"Et hvert menneskes selvoppfattelse er begrenset til det man selv ser i speilet"

Jeg syns den var fin jeg. Den ga meg en liten sånn oppvekker, om at man gjerne ikke bør være for kjapp med å dømme eller "plassere" en person. Men heller prøve å ha forståelse for at det er ikke lltid like lett å være selvkritisk, og se seg selv fra utsiden i situasjoner. Da er det bedre å lene seg litt tilbake og gi personen en sjanse!

Hva ser du i speilet?

Hvem vet... Egentlig?

Noen ganger blir ting så innmari kompliserte, så kompliserte at jeg ikke ser hverken ende eller løsning på tingene! Når ett venner par går fra hverandre og ender opp i sinne, hun sitter igjen med kjærlighets sorg. Hvordan omgås man da begge parter uten å såre henne??

Jeg prøver så godt jeg kan, men det er så komplisert med kjærlighets sorg! Det vet en hver som har fått kjenne det på kroppen, Kjærlighets sorg er det aller verste man opplever her i livet! Deffinitivt!! Så hvordan tråkker man, uten å tråkke totalt i salaten.. eller midt i grøten??

Men over til noe litt annet... Følelser er rett og slett mye dritt!  I allefall bringer det med seg mye unødvendig smerte, tanker og forvirringer.Begynner å få en liiiten forståelse for One night stands...Selv om one nights stands ikke er noe for meg, aldri vært og aldri kommer til å bli det heller. Men hvor går egentlig streken for sex?

Jeg er forvirret, mest bare på grunn av meg selv. Jeg jobber hardt for å komme over en fyr som ikke ville ha meg, ville kun ha sex delen. I denne iherdige jobbingen med å glemme han, har det dukket opp en annen kar... Jeg vet ikke hvor interessert jeg er, men likevell havnet jeg hjemme hos han, noe som endte med sex...

Det som forvirrer meg er at jeg ikke vet hva som foregår oppi mitt eget hode.. Dette ligner ikke meg, hverken den delen med å sex med en fyr jeg ikke vet hva jeg føler for og igrunn ikke kjenner særlig, og den delen at jeg ikke aner hva som foregår i mitt eget hode...

Ikke vet jeg om han er interessert i meg heller, gutter er nå gutter, som oftest bare ett ligg de er ute etter. Og når det kommer til den delen viser de generellt alltid stooor interesse. Men sånn forruten den delen, aner jeg ikke. For det jeg vet er han en player, en god dritt.. hvem vet...

Men spiller i grunn liten rolle hva hvem føler eller ikke føler... Dette manne- greiene gidder jeg ikke mer av... er så mye stress med det! Da er det best å bare være seg selv litt til.
Men når jeg skriver det, slår det meg at så lenge jeg ser på det slik, så kan jeg ikke være mye interessert, og heller ikke være over forrige...
Føler meg vanvittig Lost! Noe jeg har gjort de siste tre årene... Kanskje det er på tide å gjrøe noe annet med livet mitt? For slik ting er nå funker det jo tydeligvis ikke, ikke er det verdt å kaste bort mer tid på heller...

Tenker at jeg i morgen skal begynne å se etter ett nytt liv! Tenk hvor deilig, pakke sakene, sette seg på flyet eller i bilen og bare dra til en helt annen plass og begynne på scratch.. noen år eldre, men på scratch.... Og nei, det har lite med menn og kjærlighet og sorg å gjøre... For jeg tror ikke jeg er i noen sorgprosess slik ting er nå.. Har det egentlig ganske fint jeg!

Sååå det ville vært for opplevelsene og de nye inntrykkene sin skyld!

...Tenk på den...