Who are you to mess with my head??

Nå er jeg så lei av.... øøøh... var å vei å skrive livet, men det er jeg jo ikke... Det hadde vært fælt!
Såååå, Hva er jeg lei av egentlig?

Jeg er så lei av å tenke på noen, som ikke tenker på meg.. Lei av å drømme om en jeg ikke vil drømme om, for så å våkne opp sliten av og drømme, og sur og trist over å ha blitt minnet på hva jeg ikke har.

Ja, klart jeg er tåpelig. Jeg er jo ikke totalt dum heller.. Jeg ser jo hvor idiotisk og nedverdigende det er å tillate seg å ha følelser for noen i så lang tid etter at alt er blitt iskaldt og det eneste som er igjen er små tåkete minner om det som ikke er, Og ikke blir!

Jeg vet bare ikke hvordan jeg kan slå av bryteren og stoppe å tillate meg å ha disse følelsene.
Helt ærlig så føler jeg selv at jeg ikke tillater meg selv å ha følelser for noen som helst. Kanskje det er her feilen ligger? Defekt er jeg hvertfall en eller annen plass... Det er jeg overbevist om... (Peppermøer har visse defekter gjetter jeg ;) ).

Ikke vet jeg...

Jeg får hverfall ikke dette til, hverken å slå av, eller på følelser.. Hvor er bruksannvisningen? Skulle gitt mye for å bare få kikke Liiiiitt på den!

Bloggen min burde kanskje endre navn til Syteblogg etterhvert.. Men det hjelper på med en blogg å syte på.. får skrivekrampe av å skrive dagbok.. så Syteblogg funker flott for meg.
Venninnene mine er for lenge siden lei av guttemaset mitt, enkelte navn kan jeg ikke engang nevne i nærheten av dem uten å få ett stønn og ett forvridd blikk endt i min retning. Da er det veldig fint med syteblogg. Da slipper de å høre på, og jeg slipper å plage de med mitt talentløse liv.. Heldigvis..

   Har ikke hatt ett liv det siste året nå, og enda mindre liv ble det etter jeg begynte i ny jobb. Det grusomste nå er at jeg ikke engang forstår hva vitsen er med å gå hjem fra jobb om dagene. Det er jo ingenting annet enn rot og hybelkaniner hjemme hos meg.
Jeg trives ikke med livet mitt slik det er nå, det er kjedelig, ensformig og forutsigbart. Derfor bruker jeg timesvis på jobb etter arbeidstid. Jeg mener, hva skal jeg gjøre hjemme da?
Vaske hus, klær og jakte hybelkaniner? I don't think so..

Hadde bare hodet mitt fått fred fra små menn!

Ubrukelig er ordet!