det er iallefall det de sier... Tiden aleine leger nok få sår syns jeg..
Jeg har funnet ut at man må nok ta i noe harde tak selv, for at sår skal leges, og vonde minner glemmes
slik at man kan fortsette å leve og gå videre med livet sitt.
Det er vanskelig å kutte all kontakt med noen du bryr deg om, og faktisk stå på den avgjørelsen helt uten en eneste liten glipp (fylla gjør jo det ekstra vanskelig å ligge unna mobilen).. Men når man først har klart det en tid, gikk det faktisk opp for meg at jeg tenker litt mindre på det hver dag...
Nå er ting helt greit.. Det føles som om jeg er nærmere 0 enn på lenge. Altså ingen følelser, og ingen forelskelser for noen som helst.. Gud som jeg gleder meg til å være helt nøytralisert på 0 igjen!
Gjett om jeg har lært!... Helt til neste gang... ;)
natti
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar