En brikke i noens spill?

I dag sitter jeg hjemme i sofaen å funderer... Og resultatet av funderingen ser i grunn dårlig ut... Eneste jeg er kommet frem til er at følelser er noe D R I T T....

Når jeg begynte å skrive her idag var tankene mine slik:

Noen ganger har jeg bare lyst å slenge alle kortene på bordet, å drite i hele "spillet".... Selv om jeg vet at det ikke er sånn ting fungerer, og at jeg da risikerer å klusse alt til, og gå på hovve å ræv ut av hele dritten...  Uten å noengang få grep om hva som er...

 Det er ikke så enkelt at man bare kan brette ut tankene og følelsene sine, og forvente positiv respons på det... Man ødelegger spenningen og kribblingen om man slenger alt på bordet, og blottgjør innerste tanker og følelser, da blir det lett for at partene mister lysten, at man dreper spenningen ved å avsløre det ukjente..

Forelsket er jeg ikke... Men det hadde vært fint å vite hvor landet ligger... for slik ting er nå, blir det for ubehagelig for min del...


Men underveis i skrivingen tror jeg at jeg fikk opp øynene og forstod:

I går slo det meg... At jeg nok ikke er noe annet enn en brikke i noens spill... Jeg tror jeg er blitt en slags ufrivillig bootycall. Det verste er at jeg ikke forstod det selv før nå... Jeg har stilt på døren når jeg er blitt bedt om det, og trodd at ting var anderledes enn de er.
Wow! Jeg overrasker meg selv stadig med hvor naiv det går an å bli. Hehehe.. Lærer vist aldri jeg! 

Da jeg begynte å skrive her i dag hadde jeg fremdeles tankene på at interessen som ble vist meg var oppriktig... Jeg tenkte at jeg blir jo invitert på film og sånn... Men jeg ble jo faktisk ikke det.. Jeg ble invitert på besøk... Bootycall?

Nå tror jeg at jeg gjør best i å pakke halen mellom beina og rygge litt småpanisk ut av det hele.. Vell viten om at jeg mulig overreagerer eller misforstår, og er feig som ikke åpner kjeften å sier hva tankene mine dveler på...