Hvem vet... Egentlig?

Noen ganger blir ting så innmari kompliserte, så kompliserte at jeg ikke ser hverken ende eller løsning på tingene! Når ett venner par går fra hverandre og ender opp i sinne, hun sitter igjen med kjærlighets sorg. Hvordan omgås man da begge parter uten å såre henne??

Jeg prøver så godt jeg kan, men det er så komplisert med kjærlighets sorg! Det vet en hver som har fått kjenne det på kroppen, Kjærlighets sorg er det aller verste man opplever her i livet! Deffinitivt!! Så hvordan tråkker man, uten å tråkke totalt i salaten.. eller midt i grøten??

Men over til noe litt annet... Følelser er rett og slett mye dritt!  I allefall bringer det med seg mye unødvendig smerte, tanker og forvirringer.Begynner å få en liiiten forståelse for One night stands...Selv om one nights stands ikke er noe for meg, aldri vært og aldri kommer til å bli det heller. Men hvor går egentlig streken for sex?

Jeg er forvirret, mest bare på grunn av meg selv. Jeg jobber hardt for å komme over en fyr som ikke ville ha meg, ville kun ha sex delen. I denne iherdige jobbingen med å glemme han, har det dukket opp en annen kar... Jeg vet ikke hvor interessert jeg er, men likevell havnet jeg hjemme hos han, noe som endte med sex...

Det som forvirrer meg er at jeg ikke vet hva som foregår oppi mitt eget hode.. Dette ligner ikke meg, hverken den delen med å sex med en fyr jeg ikke vet hva jeg føler for og igrunn ikke kjenner særlig, og den delen at jeg ikke aner hva som foregår i mitt eget hode...

Ikke vet jeg om han er interessert i meg heller, gutter er nå gutter, som oftest bare ett ligg de er ute etter. Og når det kommer til den delen viser de generellt alltid stooor interesse. Men sånn forruten den delen, aner jeg ikke. For det jeg vet er han en player, en god dritt.. hvem vet...

Men spiller i grunn liten rolle hva hvem føler eller ikke føler... Dette manne- greiene gidder jeg ikke mer av... er så mye stress med det! Da er det best å bare være seg selv litt til.
Men når jeg skriver det, slår det meg at så lenge jeg ser på det slik, så kan jeg ikke være mye interessert, og heller ikke være over forrige...
Føler meg vanvittig Lost! Noe jeg har gjort de siste tre årene... Kanskje det er på tide å gjrøe noe annet med livet mitt? For slik ting er nå funker det jo tydeligvis ikke, ikke er det verdt å kaste bort mer tid på heller...

Tenker at jeg i morgen skal begynne å se etter ett nytt liv! Tenk hvor deilig, pakke sakene, sette seg på flyet eller i bilen og bare dra til en helt annen plass og begynne på scratch.. noen år eldre, men på scratch.... Og nei, det har lite med menn og kjærlighet og sorg å gjøre... For jeg tror ikke jeg er i noen sorgprosess slik ting er nå.. Har det egentlig ganske fint jeg!

Sååå det ville vært for opplevelsene og de nye inntrykkene sin skyld!

...Tenk på den...